Inspirasjon

Det å skrive bøker, innebærer at man blir preget av emosjoner. Særlig er dette tilfellet når boka har utgangspunkt i eget liv. Dette er jo tilfellet med både boka Å berøre Stjerner, og Blomsterhavet.

De som har lest Å berøre stjerner, vil også kjenne seg igjen i Blomsterhavet. Den er skrevet på samme lette måte, med samme muntlige tone med veksling mellom dagboksnotater, samtaler osv.

Boka handler om det som er viktigst i vårt liv – Kjærligheten. En kjærlighet som her overlever alt.  Som er altdominerende. Men boka handler også om såre, vare følelser. Og den handler om det ufattelige. Om sorgen, men mest av alt om håpet.

Vi har hatt flere prøvelesere som har gitt tilbakemelding på boka. Felles for alle er at de melder tilbake takknemlighet for å ha hatt muligheten av å lese boka. At de har hatt store opplevelser når de leste denne. At det er en viktig bok. At mange vil finne håp og styrke av å lese boka.

På grunn av nærheten til eget liv, har jeg vært i tvil om jeg skulle torde å publisere boka. Men på bakgrunn av tilbakemelding fra prøveleserne, velger jeg å gjøre dette.